27.05.11

Da er det fire måneder, og tolv dager siden vi lettet fra Gardermoen. Da var det tre spente, ikke så verdensvante piker som skulle ut på tur og som etter turen, henholdvis to og fire måneder senere skulle komme hjem med skitten sekk, brunere hud, bustete hår og et tonn med spennende historier.

Jeg vet faktisk ikke hva jeg skal si, annet enn takk for at dere har fulgt bloggen - og at dere har kost dere med historiene vi har fått delt med dere. Å ha bloggen har i alle fall for meg, Mari, vært en mulighet for å sette ned svart på hvitt alt det rare og fantastiske vi har opplevd på turen. Fra flammeshow til snorkling i bakrus til massasje for en femtilapp og øyhopping i Thailand. Fra gamle krigsområder, nedskutte jagerfly og fostre på glass, til smilende håpefulle mennesker som ikke har annet enn kjærlighet å gi. Fra surfing til gåturer, fra krydderretter til skitne risruller med smakløs fisk .. vi fikk en smakebit av det meste på turen gjennom sør-øst Asia.

Etter de to første månedene dro Ida kjem til det kjente og kjære, og kunne meddele at det ikke var så værst det heller, spesielt fordi hun visste at hun skulle ut å reise igjen en annen gang. Jeg og Edith var ikke helt klare for hjemreisen, fordi vi visste at vi hadde nok to spennende måneder foran oss. Plutselig landet vi på et sted som lignet skremmende mye på hjemme - bare at det var på andre siden av jordkloden. 300 mil på 18 dager, over to øyer og gjennom snirklete småveier i fjellene på New Zealand = tull problem for den eminente sjåfør Edith og den trofaste co-pilot/annen kaptein og kartleser Mari. Vi går over fjelltopper, rir gjennom fantastisk landskap, Mari hopper i fallskjerm, vi kræsjer litt med bilen, smaker på øl på bryggeri, besøker filmlocations, forelsker oss i både isbreen Franz Josef og guiden vår, bader i hotpools, spiser tunfisk så renner ut av ørene våre mens sandfluene spiste opp oss.. you name it. Plutselig var vi tilbake i tropeparadis på Fiji, møtte en skokk med fantastiske mennesker, danset buladans og drakk cavarøtter, samlet skjell og spilte altfor mye yatzi. Edith svømte med delfiner, mens Mari danset med .. skulle ønske jeg kunne si ulver, men det holdt å danse med flammeslukende bula-boys! Etter sol og total avslapping til sinnsyke, fantastiske, voldsomme og overveldene USA.

Eller bare Junaiten, som vi kalte det. For joviale ble vi for alle penga, der vi snakket med fremmende og fikk enda flere nye venner (for det meste svensker). Spiste masse frityrstekt mat, ost, lekte turister og kjente at vi begynte å bli lei av det (wow, en rød bro, fantastisk altså). Opplevde Las Vegas med gjestelisteplass, altfor høye hæler og høy drinkføring. Vi spilte bort akkurat fire dollar før vi ga oss, så da vet vi i alle fall at gambling ikke er noe for oss. Endelig kom vi oss til vår helt egen american family hvor vi ble vartet opp til fingerspissene og bare koste oss glugg i hjel.

Jeg trenger ikke spørre hvor de fire månedene ble av - for vi vet så innmari godt akkurat hva som skjedde. Tiden gikk fort, men samtidig ufattelig sakte der vi bodde i ryggsekker og bar alt vi eide på ryggen. Vi har opplevd så ufattelig mye spennende, og det er kanskje først nå, elleve dager etter hjemkomsten at vi kjenner på hvor mye som egentlig har skjedd. For her hjemme føltes det jo som tiden hadde stått stille - men det gjorde ikke noe, da var det heldigvis ingen forandringer her hjemme vi måtte forholde oss sånn veldig til (eller hva, Edith? ;-)

Den lærdommen som kanskje har vært viktigst, i alle fall for undertegnede, er muligheten vi har hatt til å se litt kulturer og leve oss inn i det når det har passet oss. Eller sittet på sidelinjen og bare sugd til oss alt det merkelige som foregår der ute i verden, hvor forskjelle vi alle er, men på samme tid så like .. NÅ må jeg avslutte for jeg blir altfor filosofisk og sentimental her. Men vi er i alle fall takknemelige for at dere har fulgt oss på ferden! Dere er sikkert verdens fineste lesere!

PS. Mari kommer garanert til å blogge om livet som soldat fra høsten av, så stay tuned for flere fjollete historier (dog fra en annen bloggadresse).